Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
sluttet orden
Betydning og bruk
bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
;
Se:
orden
Eksempel
bataljonen marsjerte i sluttet orden
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
ordo
Betydning og bruk
rekkefølge, plassering
Eksempel
navnene står i alfabetisk
orden
regelbundet tilstand
;
system
Eksempel
ha god
orden
i sakene sine
;
etter naturens
orden
dør de gamle før de unge
lovlydighet
Eksempel
opprettholde ro og
orden
i biologi
: systematisk gruppe av organismer, underordnet
klasse
(
1
I
, 2)
og overordnet
familie
(3)
Eksempel
en
orden
omfatter vanligvis flere familier
sammenslutning som følger bestemte regler
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
ridderorden
utmerkelsestegn,
dekorasjon
Eksempel
St. Olavs
orden
Faste uttrykk
for ordens skyld
for at noe skal gå riktig for seg
for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
gå i orden
bli ordnet
saken gikk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden igjen
greit, ok
det var helt i orden at vi fikk være til stede
i skjønneste orden
helt upåklagelig
det meste er i skjønneste orden
;
alt var i sin skjønneste orden
;
alt ble holdt i den skjønneste orden
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
problemene kom i tur og orden
sluttet orden
bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
bataljonen marsjerte i sluttet orden
spredt orden
med større avstand til andre soldater
de rykker fram i spredt orden
Artikkelside
marsjere
verb
Vis bøyning
Uttale
marsjeˊre
Opphav
av
fransk
marcher
;
jamfør
marsj
(
1
I)
og
marsj
(
2
II)
Betydning og bruk
gå ordnet i flokk
;
toge
(1)
Eksempel
marsjere
i takt
;
elevene
marsjerer
inn i klasserommet
gå eller flytte seg under militær kommando
Eksempel
prøysserne var gode til å
marsjere
;
den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
gå fort og energisk for å markere et standpunkt
Eksempel
mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
lede en militær avdeling i sluttet orden
Eksempel
marsjere
en avdeling
Artikkelside
geværeksersis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eksersis
(2)
i sluttet orden med gevær
Artikkelside