Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

skyter 1

substantiv hankjønn

Uttale

skyˊter

Opphav

av gresk skythai

Betydning og bruk

person av de iranske nomadefolkene som i oldtiden bodde nord for Svartehavet
Artikkelside

skyter 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skyte

Betydning og bruk

skytevåpen, særlig pistol eller revolver
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    1. skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    2. kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    1. skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    2. strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    3. vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    1. rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    2. vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    2. innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    3. føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    4. betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    1. skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    2. skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger
Artikkelside

snøkanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innretning som skyter ut snø laget av frossent vann
Eksempel
  • snøkanonene produserte snø til alpinbakkene
Artikkelside

rotskudd, rotskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skudd (7) som skyter opp direkte fra rota på plante
Artikkelside

stille interessent

Betydning og bruk

person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
Se: stille
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro;
    som ikke beveger seg;
    Eksempel
    • et stille hav
    • brukt som adverb:
      • fjorden lå blikk stille
  2. uten bråk og uro;
    Eksempel
    • det er et stille og fredelig sted;
    • politiet har hatt en stille helg
    • brukt som adverb:
      • snøen falt tett og stille;
      • jeg prøvde å gå stille i trappa;
      • de lever stille og rolig
  3. Eksempel
    • han har vært stille og fortenkt i det siste;
    • jeg bad en stille bønn om at det måtte gå bra
  4. Eksempel
    • han er så stille og beskjeden;
    • den stilleste jenta i klassen

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • stå stille for noen
    ikke klare å tenke klart;
    ikke klare å komme på noe
    • på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside

sleeping partner

substantiv hankjønn

Uttale

sliˊping partner

Opphav

fra engelsk; opprinnelig ‘sovende kompanjong’

Betydning og bruk

person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
Artikkelside

torpedo

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin torpere ‘være stiv, lam’ etter navnet på en slekt av elektriske skater (1

Betydning og bruk

  1. selvdrevet, sylinderformet prosjektil som en skyter ut under vann mot skip og ubåter
    Eksempel
    • ubåten ble truffet av en torpedo
  2. pengeinnkrever som bruker eller truer med vold for å få inn pengene sine
Artikkelside

utkragning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krage (2

Betydning og bruk

bygningsdel som skyter fram over veggen nedenfor;
jamfør krage (2
Artikkelside