Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
skriftemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
vedkjenning overfor en prest av
synder
en har begått
;
det å
skrifte
(
2
II
, 1)
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skrift
(
1
I)
opprinnelig
‘det å foreskrive en bot’
Betydning og bruk
vedkjenning overfor en prest av
synder
en har begått
;
skriftemål
Eksempel
gå til
skrifte
;
stå
skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesatt
ta i skrifte
ta i forhør og irettesette
Artikkelside
bekjennelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bekjenˊnelse
Opphav
av
bekjenne
Betydning og bruk
tilståelse
Eksempel
en offentlig bekjennelse
skriftemål
Eksempel
avlegge bekjennelse for presten
trosbekjennelse
;
konfesjon
(1)
Eksempel
Den norske kirke bygger på den augsburgske
bekjennelse
fra 1530
Artikkelside
absolusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
absolusjoˊn
Opphav
fra
latin
‘det å løse’
;
jamfør
absolvere
Betydning og bruk
syndsforlatelse
etter
skriftemål
;
tilgivelse
Eksempel
få
absolusjon
for syndene sine
;
gi
absolusjon
Artikkelside
skriftestol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avlukke i romersk-katolsk kirke der presten sitter når han mottar privat
skriftemål
Artikkelside