Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skjenn

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjenne

Betydning og bruk

refsende, straffende ord;
Eksempel
  • få skjenn
Artikkelside

skjenne

verb

Opphav

samme opprinnelse som skjende

Betydning og bruk

bruke munn;
Eksempel
  • skjenne på ungene sine
Artikkelside

få på pukkelen

Betydning og bruk

få skjenn eller kritikk;
Se: pukkel
Artikkelside

få med noe/noen å gjøre

Betydning og bruk

Se: gjøre
  1. få skjenn eller straff av noen
    Eksempel
    • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
  2. få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
    Eksempel
    • de får med saken å gjøre
Artikkelside

få gjennomgå

Betydning og bruk

få (mye) skjenn eller kritikk;
Eksempel
  • romanen får gjennomgå av kritikerne;
  • fotballspilleren fikk gjennomgå etter tapet
Artikkelside

gjennomgå

verb

Betydning og bruk

  1. leve gjennom;
    Eksempel
    • hun har gjennomgått mye i livet;
    • gjennomgå en operasjon;
    • byen gjennomgikk en forvandling
  2. Eksempel
    • hele pensum er blitt gjennomgått;
    • læreren gjennomgikk oppgavene;
    • elevene skal gjennomgå hovedlinjene i samfunnsutviklingen
  3. Eksempel
    • hun gjennomgikk punktene ett for ett;
    • regnskapet ble gjennomgått

Faste uttrykk

  • få gjennomgå
    få (mye) skjenn eller kritikk
    • romanen får gjennomgå av kritikerne;
    • fotballspilleren fikk gjennomgå etter tapet
Artikkelside

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. utvekst på ryggen på dyr som kamel og dromedar
    Eksempel
    • dromedaren har én pukkel
  2. krokvokst rygg
    Eksempel
    • hun hadde pukkel

Faste uttrykk

  • få på pukkelen
    få skjenn eller kritikk
Artikkelside

pepper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
  2. krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
    Eksempel
    • krydre med salt og pepper;
    • malt pepper;
    • ha hel pepper i fårikålen
  3. i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
    Eksempel
    • de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

  • dit pepperen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • hvit pepper
    mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
  • rød pepper
    krydder av kajennepepper
  • spansk pepper
  • svart pepper
    skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside
Side 1 av 2