Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
rutte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘røve, plyndre’
;
opprinnelig
‘sløse’
Faste uttrykk
ha/få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger
eller lignende
)
han har ikke mye å rutte med for tiden
;
de vil få mer å rutte med
Artikkelside
ru
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
grov og ujevn på overflaten
Eksempel
ha
ru
hud
;
ru
hender
rusten
(2)
,
hes
Eksempel
hun hadde
ru
stemme
Artikkelside
skjebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
skabb
egentlig
‘som har rutt skinn’
Betydning og bruk
abbor
Artikkelside
hork
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
herk
;
opprinnelig ‘noe som skraper, er rutt’
Betydning og bruk
vidjebånd
, vidjering (
for eksempel
på gjerde eller grind)
Artikkelside