Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie
Eksempel
  • resonnere seg fram til noe
  • brukt som adjektiv:
    • en resonnerende og nyansert retorikk

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’

Betydning og bruk

  1. person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);