Avansert søk

292 treff

Bokmålsordboka 292 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone

deklamere

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
    Eksempel
    • deklamere et dikt
  2. snakke svulstig eller oppstyltet
    Eksempel
    • deklamere noe høyt og tydelig;
    • deklamere sine meninger

affære

substantiv hankjønn

Uttale

afæˊre

Opphav

av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noe å gjøre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en pinlig affære;
    • vedlikehold kan bli en dyr affære
  2. Eksempel
    • ha en affære med noen

Faste uttrykk

  • ta affære
    gripe inn;
    gå til handling
    • hun tok affære og ordnet opp

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenavnene sol (2 og mi (1

Betydning og bruk

det å synge toner med bestemte stavelser, som do-re-mi osv.;
jamfør solfege

re opp

Betydning og bruk

ordne sengeklærne i en seng;
Se: re

antesipere

verb

Uttale

antesipeˊre

Opphav

av latin anticipare

Betydning og bruk

behandle en sak før den står for tur;
forvente
Eksempel
  • antesipere en sak
  • brukt som adjektiv:
    • et antesipert mislighold

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann