Bokmålsordboka
forutbestemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forutbestemme | forutbestemmer | forutbestemte | har forutbestemt | forutbestem! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forutbestemt + substantiv | forutbestemt + substantiv | den/det forutbestemte + substantiv | forutbestemte + substantiv | forutbestemmende |
Betydning og bruk
bestemme på forhånd;
Eksempel
- partene kan ikke forutbestemme resultatet
- brukt som adjektiv:
- det var forutbestemt;
- de har forutbestemte meninger