Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rangstige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekkefølge med hensyn til rang;
Eksempel
  • stå høyt på rangstigen

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning

nederst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opprinnelig superlativ av nede; jamfør nedre

Betydning og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsatt øverst (1)
    Eksempel
    • den nederste delen av noe
    • brukt som adverb:
      • fra øverst til nederst;
      • nederst nede
  2. som adverb: som er lengst bak, på den minst ærefulle plassen
    Eksempel
    • sitte nederst ved bordet;
    • befinne seg nederst på rangstigen

klatre

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klebe (seg) til’

Betydning og bruk

  1. arbeide seg oppover eller nedover med hender eller føtter;
    Eksempel
    • klatre opp i et tre;
    • klatre i fjellet
  2. i overført betydning: stige i gradene;
    Eksempel
    • klatre oppover rangstigen
  3. om plante: vokse oppetter noe