Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

perkutere

verb

Opphav

fra latin ‘slå’

Betydning og bruk

foreta en medisinsk undersøkelse ved hjelp av perkusjon (2)

perkusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør perkutere

Betydning og bruk

i musikk: slagverk (1), slaginstrument
i medisin: det å banke lett med fingertuppene på visse kroppsdeler for å undersøke indre organer