Bokmålsordboka
perkusjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en perkusjon | perkusjonen | perkusjoner | perkusjonene |
Opphav
fra latin; se perkutereBetydning og bruk
- med. lett banking på bryst, rygg eller mage (for å finne ut av lyden hvordan det er med de indre organer)