Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

miskunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miskunn, opprinnelig ‘det å ikke beskylde en for noe’; beslektet med kunne i en eldre betydning ‘skylde’

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: nåde, barmhjertighet

Eksempel

vis miskunn!
Guds miskunn

miskunne

verb

Faste uttrykk

miskunne seg
vise miskunn;
forbarme seg over
miskunn deg over oss!

miskunne seg

Betydning og bruk

vise miskunn;

forbarme seg over;

Eksempel

miskunn deg over oss!

miskunnelig

adjektiv

Opphav

norrønt miskunnsamr

Betydning og bruk

som viser miskunn

forbarmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

almisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og middelalderlatin; fra gresk , av eleemosyne ‘miskunn’

Betydning og bruk

gave til nødlidende

Eksempel

gi almisser