Bokmålsordboka
almisse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en almisse | almissen | almisser | almissene |
| hunkjønn | ei/en almisse | almissa | ||
Opphav
gjennom lavtysk og middelalderlatin; fra gresk , av eleemosyne ‘miskunn’Betydning og bruk
gave til nødlidende
Eksempel
- gi almisser