Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

ydmyke, fornærme, såre (2, 2)
Eksempel
- krenke noen
- brukt som adjektiv
  krenkende ytringer;
  krenkende oppførsel;
  føle seg krenket
ikke respektere;
bryte (8)
Eksempel
- krenke menneskerettighetene;
- krenke landets grenser;
- bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

vanhellig

adjektiv

Betydning og bruk

som krenker noe som er hellig

ærekrenkelse

substantiv hankjønn

ærekrenking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i jus: handling som krenker en persons æresfølelse, og som kan gi grunnlag for erstatning (2);

Eksempel

bli utsatt for ærekrenkelse;
anmelde noen for ærekrenkelse

ærerørig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenrührig

Betydning og bruk

som krenker æren til noen

Eksempel

komme med ærerørige uttalelser

ydmyke seg

Betydning og bruk

overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet;

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;

krenke, vanære (

Eksempel

ydmyke fangene;
en ydmykende behandling

Faste uttrykk

ydmyke seg
overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet

integritetskrenkende

adjektiv

Betydning og bruk

som krenker en persons integritet (2)

Eksempel

nedsettende og integritetskrenkende beskyldninger