Bokmålsordboka
ærerørig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærerørig | ærerørig | ærerørige | ærerørige |
Opphav
etter tysk ehrenrührigBetydning og bruk
som krenker æren til noen
Eksempel
- komme med ærerørige uttalelser
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærerørig | ærerørig | ærerørige | ærerørige |