Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
93 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
korte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre kortere
Eksempel
korte
inn forspranget
;
korte
ned arbeidstiden
Faste uttrykk
korte av på
slå av på, minke (lønn, vederlag)
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten i utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
okkulterende fyr
Betydning og bruk
fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder
;
Se:
okkultere
Artikkelside
korte av på
Betydning og bruk
slå av på, minke (lønn, vederlag)
;
Se:
korte
Artikkelside
støt
substantiv
intetkjønn
støyt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støte
;
jamfør
støyt
(
2
II)
Betydning og bruk
det å støte
;
dunk
(
2
II
, 2)
,
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et støt i hodet
;
lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
som etterledd i ord som
dolkestøt
kulestøt
sammenstøt
kortvarig elektrisk strøm
Eksempel
få et støt på flere hundre volt
plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende
;
stikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
det gikk et støt gjennom meg
;
kjenne et støt av glede
brå bevegelse
;
kast
(4)
, rykk, tak
Eksempel
pusten gikk i korte støt
skarp eller kort lyd
Eksempel
skipet gav et støt i fløyta
som etterledd i ord som
trompetstøt
øvelse i vektløfting
;
jamfør
rykk
(3)
Eksempel
greie 150 kg i
støt
Faste uttrykk
gi støtet til
være utløsende årsak til
;
gi startsignal til
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
være i støtet
være i slag
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har hull, åpninger
eller lignende
;
motsatt
lekk
(
3
III)
Eksempel
en tett beholder
;
tønna er
tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vanntett
som har tetnet
;
tilstoppet
Eksempel
være
tett
i nesen
;
vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
tett skog
;
en tett hekk
;
garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert
;
kompakt
Eksempel
tett skydekke
;
tett
luft
;
tett trafikk
;
det er tett med folk
brukt
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker: nær, fortrolig
Eksempel
tett samarbeid
;
være i tett dialog
;
naboskapet blir kanskje i tetteste laget
brukt som adverb:
arbeide tettere sammen
fast bygd
;
fyldig, solid
Eksempel
en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Eksempel
være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
tette togavganger
;
i tett rekkefølge
brukt som adverb:
bilene kjører tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
danse tett sammen
;
slutte
tett
inntil
;
være tett på
;
bo
tett
ved stasjonen
;
tett opp til virkeligheten
;
tett etter krigen
Faste uttrykk
holde tett
ikke røpe
eller
si noe
komme tett på
komme nær
;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett
Artikkelside
svin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svín
Betydning og bruk
klovdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spisst hode med små øyne og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr i
svinefamilien
med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Eksempel
drive oppdrett av
svin
kjøtt av
svin
(2)
, brukt til mat
Eksempel
foretrekke lyst kjøtt, altså svin eller kylling
rå og hensynsløs person
Eksempel
han slo meg ned, det
svinet
;
han var et
svin
til å kjøre
Faste uttrykk
full som et svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misligheter å skjule
kaste perler for svin
gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
Artikkelside
summarisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
, av
summa
‘sum’
Betydning og bruk
i korte trekk
;
sammentrengt
(2)
,
kortfattet
Eksempel
et
summarisk
referat
;
nøye seg med en summarisk oversikt
Faste uttrykk
felle summariske dommer
ta stilling til noe uten grundig undersøkelse og vurdering
Artikkelside
stry
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strý
Betydning og bruk
korte og grove trevler av hamp
eller
lin
;
jamfør
dyttestry
Faste uttrykk
lure/narre noen opp i stry
lure noen grundig (så hen får problemer)
læreren ble narret opp i stry
;
bilkjøperen følte seg lurt opp i stry
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
Prokrustes
, en røver i gresk
mytologi
som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av
Betydning og bruk
strengt system
;
tvangssituasjon
Faste uttrykk
legge på/i prokrustesseng
det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100