Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-

Betydning og bruk

assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;

til forskjell fra denotasjon

Eksempel

et ords konnotasjoner

konnotere

verb

Betydning og bruk

ha som konnotasjon

sidebetydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

betydning som den egentlige betydningen fører med seg;

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av denotere

Betydning og bruk

konstant eller nøytralt begrepsinnhold;

til forskjell fra konnotasjon

Eksempel

ord med lik denotasjon kan ha ulik konnotasjon