Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kommunisere

verb

Opphav

av latin communicare ‘gjøre sammen’

Betydning og bruk

utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon eller lignende;
få kontakt;
forstå hverandre
Eksempel
- mange eksperter kan ikke kommunisere med vanlige mennesker;
- reklamen skal kommunisere et budskap
gi melding om;
gjøre kjent;
meddele (1)
ta imot nattverden;
gå til alters

vokalisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Eksempel
- forske på vokaliseringer hos pattedyr

brølape, brøleape

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ape i slekta brølaper
i flertall: slekt av vestaper der hannene kommuniserer med kraftige brøl;
Alouatta
brøler (1)

nettsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted på internett (1) der mange brukere samles og kommuniserer med hverandre;

kommunikativ

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder kommunikasjon (2)
Eksempel
- han er sprenglærd, men mangler kommunikative evner
som kommuniserer klart og tydelig
Eksempel
- kommunikative mennesker;
- det er viktig for en politiker å være kommunikativ

kommunikator

substantiv hankjønn

Uttale

komunikaˊtor, i flertall komunikaˊtorer eller komunikatoˊrer

Betydning og bruk

person som kommuniserer;

person som formidler et budskap

Eksempel

i boka framstår han som en dyktig kommunikator