Bokmålsordboka
kommunikator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommunikator | kommunikatoren | kommunikatorer | kommunikatorene |
Uttale
komunikaˊtor, i flertall komunikaˊtorer; komunikatoˊrerBetydning og bruk
person som kommuniserer;
person som formidler et budskap
Eksempel
- i boka framstår han som en dyktig kommunikator