Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen

kneipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med knipe (2 , opprinnelig ‘trangt rom’

Betydning og bruk

enkelt serveringssted
Eksempel
  • sitte på en kneipe

stamkneipe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kneipe en bestemt person eller gruppe jevnlig går på;
kneipe der en er stamgjest
Eksempel
  • etter korpsøvingen gikk de på stamkneipen sin

ølkneipe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kneipe der det blir servert øl

sjøfarende

adjektiv

Betydning og bruk

som farer til sjøs;
som driver skipsfart
Eksempel
  • Norge er en sjøfarende nasjon
  • brukt som substantiv:
    • en kneipe der de sjøfarende møtes

saloon

substantiv hankjønn

Uttale

saluˊn

Opphav

fra engelsk, samme opprinnelse som salong

Betydning og bruk

om amerikanske forhold: kneipe, skjenkested

havnekneipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kneipe i en havn