Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kleber

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klé; av kljå og berg

Betydning og bruk

grønngrå myk bergart;

klebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lime (3, 1), klistre (1)
Eksempel
- klebe på frimerker;
- klebe igjen en konvolutt;
- klebe seg sammen;
- de våte klærne klebet seg til kroppen
hefte (2, 3)
Eksempel
- det kleber en del mangler ved arbeidet;
- det nylakkerte gulvet kleber

klebrig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som kleber

Eksempel

et klebrig stoff;
en klebrig væske