junker
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt junkeri, jungherra; av lavtysk junk(h)er ‘ung herre’Betydning og bruk
- om eldre eller utenlandske forhold: ung adelsmann
- adelig prøyssisk godseier på 1800–tallet som var tilhenger av et svært konservativt politisk parti