Bokmålsordboka
djunke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en djunke | djunken | djunker | djunkene |
Uttale
djoˊnke; dsjoˊnkeOpphav
gjennom engelsk junk; trolig fra javanesisk djongBetydning og bruk
kinesisk flatbunnet seilbåt