Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse

Eksempel

kjenne en ir i seg

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Betydning og bruk

uregelmessig, avvikende

Eksempel

irregulær overvåking av norske borgere

Faste uttrykk

irregulær tropp
tropp som ikke er organisert og utrustet som statens øvrige tropper

iridium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnbue’

Betydning og bruk

sølvhvitt, hardt metallisk grunnstoff med atomnummer 77;

kjemisk symbol Ir

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Betydning og bruk

som strir mot fornuften;
irrasjonell
som ikke kan uttrykkes i hele tall eller brøker;
til forskjell fra rasjonal (2)
Eksempel
- irrasjonale faktorer;
- irrasjonalt tall

irreversibel

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reversibel

Betydning og bruk

som ikke kan vendes;

som bare går i én retning;

motsatt reversibel

Eksempel

skadevirkningene er irreversible;
en irreversibel prosess

irrelevans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og relevans

Betydning og bruk

det å være irrelevant;

mangel på tilknyting til hovedsaken

irreal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og real (

Betydning og bruk

ikke real (, uvirkelig, irreell

irrasjonalitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og rasjonalitet

Betydning og bruk

det å være fornuftsstridig

irreell

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reell

Betydning og bruk

ikke reell (1), uvirkelig, irreal

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Betydning og bruk

som ikke er religiøs (2);

Side 1 av 2

Resultat per side: