Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikke, u-’ og continentia ‘selvbeherskelse’

Betydning og bruk

i medisin: svikt i evnen til å holde på urin og avføring

inkontinent

adjektiv

Betydning og bruk

som lider av inkontinens

in-

prefiks

Opphav

i betydningen ‘inn’ av latin in; i betydningen ‘ikke-’ av latin in-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykker bevegelse inn eller inn i;
for eksempel inhalere, inklusiv (1 og instruksjon
prefiks (1) i ord som betegner nektelse, motsetning eller mangel på noe;
for eksempel ineffektiv, inkonsekvent og inkontinens