Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
ingenting
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
ingenting
(
2
II)
Betydning og bruk
noe eller noen som er uten verdi
Eksempel
resultatet ble et rent
ingenting
;
hun føler seg som et ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er ubrukelig
;
ingenting av dette er viktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
smule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
mole
Betydning og bruk
liten del av noe som smuldres opp
Eksempel
kaste smuler til fuglene
som etterledd i ord som
brødsmule
liten mengde
;
grann
Eksempel
samle opp smulene
;
her var det ikke snakk om
smuler
Faste uttrykk
en smule
lite grann
;
litt
være en smule misfornøyd
;
overdrive en smule
;
en smule kjedelig
;
ha en smule penger
hver smitt og smule
absolutt alt
;
hvert et grann
smuler er også brød
det som ser lite ut, kan også ha verdi
;
lite er bedre enn ingenting
Artikkelside
tittel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
titull
;
av
latin
titulus
,
opprinnelig
‘innskrift, påskrift’
Betydning og bruk
navn
eller
overskrift som kort antyder
eller
symboliserer innholdet av en tekst, et bilde
eller lignende
Eksempel
jeg husker
tittelen
på boka, men ikke navnet på forfatteren
;
tittelen
på det maleriet sier meg ingenting
betegnelse for en persons stilling
eller
rang
Eksempel
smykke seg med en fin
tittel
;
ha tittelen ingeniør
;
en beskyttet tittel
betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
Eksempel
forsvare en
tittel
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ting
(
2
II)
Betydning og bruk
omstendighet i tilværelsen eller naturen
;
sak
(7)
,
forhold
(1)
,
anliggende
Eksempel
jeg må snakke med deg om en
ting
;
mange ting kom i veien
;
enkelte ting tyder på at han er skyldig
;
han har lett for å glemme ting
;
slike ting gjør henne nervøs
;
det er en god ting at alle får mer frihet
;
de viktige tingene i livet
noe som forekommer eller finner sted
;
fenomen
(1)
,
hendelse
,
begivenhet
,
handling
(1)
Eksempel
gjøre ting sammen
;
plutselig skjer det ting
;
politiet avdekket alvorlige ting
;
vi opplevde de merkeligste ting
;
utføre store ting
;
være opptatt med andre ting
mindre stykke av fysisk masse
;
gjenstand
Eksempel
kjøpe ting på butikken
;
ha huset fullt av ting
;
pakke sammen tingene sine
;
samle på vakre ting
kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
Eksempel
hun kan sine ting
;
lære nye ting
;
ha problemer med å tilegne seg ting
i bestemt form entall:
løsningen
(
1
I)
,
poenget
Eksempel
tingen med ferie er å kople av
;
sandaler er ikke tingen på snø
Faste uttrykk
ikke den ting
ikke noe
det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
ingen ting
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
ting og tang
ofte brukt om gjenstander:
et og annet
finne fram ting og tang fra kjelleren
;
loppemarked med ting og tang
;
diskutere ting og tang under møtet
tingenes tilstand
virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt
;
stoda
være fornøyd med tingenes tilstand
;
bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
prate skitt
Betydning og bruk
snakke uten et klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
;
Se:
skitt
Eksempel
vi satt og pratet skitt hele natten
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
;
jamfør
skite
Betydning og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement fra mennesker eller dyr
;
bæsj
,
dritt
(1)
,
lort
(1)
Eksempel
måken slapp en skitt rett på hodet mitt
søle, gjørme
;
smuss, møkk
Eksempel
vask skitten av hendene dine
;
han stod i skitt til knærne
verdiløs ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
;
vi må tømme kjelleren for skitt
person en ikke liker
;
dritt
(4)
,
drittsekk
Eksempel
du er en
skitt
Faste uttrykk
hele skitten
alt sammen
hun kjøpte hele skitten
ikke verdt en skitt
ikke være verdt noe
denne bilen er ikke verdt en skitt
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
prate skitt
snakke uten et klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi satt og pratet skitt hele natten
samme skitten
samme dårlige ting, sak eller greie
det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
skitt og kanel
dårlig og godt
han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside
lukket med sju segl
Betydning og bruk
helt lukket, så ingenting slipper ut
;
Se:
segl
Eksempel
min munn er lukket med sju segl
;
hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside
si på
Betydning og bruk
utsette på
;
kritisere, innvende mot
;
Se:
si
Eksempel
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100