Avansert søk

86 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir (2 og gjerrig

Betydning og bruk

  1. med sterkt ønske
    Eksempel
    • vi vil gjerne sitte langt bak
  2. med glede;
    Eksempel
    • det gjør jeg så gjerne!
    • jeg tar gjerne kaffe;
    • jeg vil gjerne se på den boka
  3. med fordel;
    godt
    Eksempel
    • du kan gjerne være med;
    • nå kan du gjerne komme;
    • du kan gjerne hjelpe til;
    • det tror jeg så gjerne;
    • gjerne for meg;
    • bruk gjerne fløte i sausen
  4. muligens, trolig
    Eksempel
    • det kan gjerne være
  5. som regel;
    ofte
    Eksempel
    • det er gjerne slik;
    • barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
    • de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
    • jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
    • det kan like gjerne være slik

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær;
    • kom litt nærere!
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt;
    • loven tillater ikke drikking på offentlig sted;
    • i går tillot læreren elevene å tegne i slutten av timen
    • brukt som adjektiv:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. gi mulighet for
    Eksempel
    • vi drar hvis vær og føre tillater det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    ta seg frihet til;
    driste seg til
    • hun tillater seg hva som helst;
    • tillat meg å presentere en god venn

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde;
  • jeg skjønte ikke hva hun mente;
  • har du skjønt hva problemet er ennå?

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler

skje 2

verb

Opphav

av lavtysk (ge)schen

Betydning og bruk

finne sted;
Eksempel
  • når som helst kan det skje en ulykke;
  • det har skjedd en ulykke;
  • hva skjer?
  • han vet om alt som skjer i bygda;
  • i går skjedde det noe rart

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • han syr skjortene sine selv;
  • hun syr helst på maskin;
  • jakka er ferdig når jeg har fått sydd i knappene;
  • jeg må få skoen sydd hos en skomaker;
  • kuttet i pannen måtte sys

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjøre trangere ved hjelp av søm
    • kjolen må sys litt inn
  • sy ned
    gjøre lengre ved hjelp av søm
    • hun er blitt så høy at skjørtet må sys ned
  • sy om
    endre ved hjelp av søm;
    bruke tøy som tidligere har vært brukt til noe annet, til å sy noe nytt
    • dynetrekket ble sydd om til en skjorte
  • sy opp
    gjøre kortere ved hjelp av søm
    • vi må sy opp gardinene
  • sy sammen
    1. feste sammen med søm
      • sy sammen en flenge i jakka
    2. få noe til å henge sammen;
      få noe til å bli som det skal
      • vi må få sydd sammen budsjettet
  • sy ut
    gjøre videre ved hjelp av søm
    • jeg må få sydd ut bunaden om jeg skal få den på meg