Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage ( med betydning ‘gjerde’

om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
trollkjerring (2)
Eksempel
- bli dømt som heks og brent på bål
ondskapsfull, stygg kvinne
Eksempel
- hun er en ordentlig heks

verb

øve trolldom

prefiks

av gresk heks ‘seks’

prefiks (1) som viser at det er seks av noe;

substantiv hankjønn eller hunkjønn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

substantiv hankjønn

fra fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

noe som skal gi lykke, ofte en dokke eller dyrefigur
Eksempel
- ha en maskot hengende i bilen
person, figur eller lignende som representerer eller symboliserer noe eller noen
Eksempel
- hun er lagets maskot;
- en tigerfigur var maskot for jubileet

substantiv hankjønn

om eldre forhold: prosess mot kvinne som er anklaget for å være heks (1)
i overført betydning: prosess mot politisk avviker der beslutning ofte er tatt på forhånd og den tiltalte har liten sjanse til å forsvare seg