Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

halt

adjektiv

Opphav

norrønt haltr

Betydning og bruk

som går uregelmessig, skjevt eller humpende, oftest på grunn av lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet
Eksempel
  • en halt hest

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden

halte

verb

Betydning og bruk

  1. være halt;
    gå ujevnt;
    dra på en fot
    Eksempel
    • halte og hinke;
    • halte av banen etter kampen
    • brukt som adverb:
      • hun kom haltende
  2. i overført betydning: fungere dårlig;
    være lite treffende
    Eksempel
    • sammenligningen halter
  3. i overført betydning: ha mangelfull rytme
    Eksempel
    • det siste verset halter litt

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall

holdt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Halt; samme opprinnelse som holdt (2

Betydning og bruk

kortere stans;
Eksempel
  • kompaniet gjorde holdt etter tre timers marsj

halvstikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

enkelt rundtørn rundt fortøyningsstolpe eller lignende med den enden det blir halt i underst eller innerst

Faste uttrykk

  • dobbelt halvstikk
    to rundtørn slått samme vei

låghalt

adjektiv

Betydning og bruk

som er halt fordi det ene beinet er kortere enn det andre