Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

glippe 1, gleppe

verb

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk, av frisisk glippen; norrønt glepja ‘få til å slå feil, forlokke, forføre’

Betydning og bruk

  1. gli (1) (ut av et feste), løsne (1);
    ikke sitte fast, ikke holde
    Eksempel
    • skiene glipper;
    • glippe taket;
    • fisken glapp ut av hendene mine;
    • ordene glapp ut av henne
  2. mislykkes, slå feil, svikte
    Eksempel
    • forsøket glapp;
    • det glapp for henne

glipp 1, glepp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å glippe (1, 1) (med ski)
    Eksempel
    • jeg hadde litt glipp i skiene
  2. feil som skyldes dårlig kontroll eller manglende konsentrasjon
    Eksempel
    • en teknisk glipp;
    • navnene ble offentliggjort ved en glipp;
    • det har skjedd en liten glipp