Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

fortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. tid som er passert;
    tidligere periode, eldre tid
    Eksempel
    • levninger fra fortiden;
    • det hører fortiden til;
    • bryte med sin fortid;
    • leve i fortiden;
    • han har en tvilsom fortid
  2. i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum

røre seg

Betydning og bruk

Se: røre
  1. bevege seg, lee seg;
    flytte seg
    Eksempel
    • han stod helt stille, uten å røre seg;
    • det er mye som rører seg i fjæra;
    • filmen rører seg mellom fortid og framtid
  2. skje, hende
    Eksempel
    • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
    • markedet rører mye på seg;
    • hva rører seg i hodet ditt?

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste;
    jamfør sprukken
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. bli splittet
    Eksempel
    • regjeringen sprakk på den saken
  3. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  4. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspill
    • endelig sprakk nullen

røre 3

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Betydning og bruk

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Eksempel
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Eksempel
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Eksempel
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Eksempel
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Eksempel
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Eksempel
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Eksempel
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Faste uttrykk

  • røre opp
    • uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    • rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    • bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    • begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    • skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    • ta på
    • komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    • gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

framtid, fremtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid som følger nåtiden, kommende tid
    Eksempel
    • fortid, nåtid og framtid;
    • framtiden ligger åpen foran deg;
    • framtiden vil vise
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tiden som kommer
    Eksempel
    • det er ingen framtid i det;
    • det er ingen framtid for ham der;
    • gå en dyster framtid i møte;
    • gå en lys framtid i møte;
    • skape seg en framtid;
    • se lyst på framtiden
  3. foreldet term i språkvitenskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtiden
    heretter
    • for framtiden må vi klare oss selv
  • ha framtiden for seg
    ha god tid til å bli til noe eller få noe gjort
  • i framtiden
    (en gang) i tiden som kommer
    • en gang i framtiden

fornekte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Eksempel
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil