Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fortære

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

sette til livs;
spise (2 opp, konsumere
Eksempel
- rovdyret fortærte byttet sitt;
- det ble fortært store mengder brød
etse (1), tære opp, ødelegge (1)
Eksempel
- jern fortæres av rust;
- ilden fortærte alt

årefoting, åreføtting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som har svømmehud mellom fortær og baktå, for eksempel skarver og pelikaner