Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

forklare

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre tydelig og forståelig;
    greie ut, opplyse, kommentere
    Eksempel
    • hun er flink til å forklare;
    • han forklarte dem framgangsmåten;
    • kan du forklare henne det?
    • det forklarer saken
  2. gi en strålende og guddommelig glans;
    gjøre lysende eller klar;
    • brukt som adjektiv
      • han steg opp, ren og forklaret

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gi forklaring på noe en har gjort;
    gjøre greie for seg
    • forklar deg!
    • forklare seg for politiet

kinetisk gassteori

Betydning og bruk

teori som forklarer fysiske egenskaper hos gasser som et resultat av de enkelte molekylenes bevegelser;

selvforklarende, sjølforklarende

adjektiv

Betydning og bruk

som forklarer seg selv;
som en ikke trenger noen nærmere forklaring på

kinetisk

adjektiv

Opphav

jamfør kinetikk

Betydning og bruk

som gjelder bevegelse

Faste uttrykk

  • kinetisk energi
    energi hos et legeme som er i bevegelse;
    bevegelsesenergi
  • kinetisk gassteori
    teori som forklarer fysiske egenskaper hos gasser som et resultat av de enkelte molekylenes bevegelser
  • kinetisk kunst
    kunst som bruker bevegelse som virkemiddel

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
    Eksempel
    • forklaring av vanskelige ord og uttrykk
  2. noe som forklarer eller forklares;
    Eksempel
    • det fins mange mulige forklaringer på problemet;
    • avgi forklaring i retten;
    • komme med en god forklaring
  3. (bok med) tolkning av katekismen
    Eksempel
    • Luthers forklaring

kvanteteori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teori i fysikken som forklarer oppbyggingen og virkemåten hos elementærpartikler, atomer, molekyler og faste stoffer og hvordan disse påvirker hverandre
Eksempel
  • kvanteteorien er nødvendig for å forstå universets opprinnelse

dynamisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i filosofi: lære som forklarer alle fenomener som virkninger av samspillende krefter;
til forskjell fra mekanisme (3)

naturalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. i filosofi: verdensanskuelse som forklarer alle åndelige fenomener ut fra den fysiske naturen og dens lover;
    morallære som bygger på de naturlige driftene i mennesket
  2. retning innenfor kunst og litteratur som forsøker å gjengi virkeligheten nøyaktig og uforskjønnet

pluralisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk lære som forklarer virkeligheten ut fra et samspill mellom flere enn to selvstendige prinsipper;
    til forskjell fra monisme og dualisme (2)
  2. politisk oppfatning om at makt skal spres på flere grupper, institusjoner og lignende;
    politisk system med høy grad av maktfordeling
  3. (det å være åpen for et) mangfold av synspunkter og verdier;
    (toleranse for) kulturelt, etnisk og religiøst mangfold

assosiasjonspsykologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retning innenfor psykologi som forklarer sammensatte sjelelige opplevelser med assosiasjon mellom inntrykk