Avansert søk

716 treff

Bokmålsordboka 716 oppslagsord

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

folke

verb

Faste uttrykk

  • folke seg
    lære folkeskikk

vrangvillig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. motvillig og vrien (2);
    Eksempel
    • vrangvillige folk
  2. om maskin, apparat eller lignende: som er vanskelig å få til å virke;
    Eksempel
    • en vrangvillig vaskemaskin

årvåken

adjektiv

Opphav

norrønt árvakr, opprinnelig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’

Betydning og bruk

som følger nøye med;
Eksempel
  • politiet har bedt folk være årvåkne;
  • et årvåkent blikk

ufordøyelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tung å fordøye (1)
    Eksempel
    • ufordøyelig mat
  2. i overført betydning: for innviklet;
    Eksempel
    • foredraget var ufordøyelig for ikke-fagfolk
  3. i overført betydning: uakseptabel, frastøtende
    Eksempel
    • en radikalisme som er ufordøyelig for folk flest

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Betydning og bruk

  1. som holdes som husdyr;
    til forskjell fra vill (1)
    Eksempel
    • tamme kaniner
  2. som tør nærme seg folk;
    til forskjell fra sky (2, 1)
    Eksempel
    • en tam rev
  3. som er fargeløs (2) eller lite spennende
    Eksempel
    • en tam smak;
    • debatten var tam
  4. om person: tiltaksløs eller tafatt
    Eksempel
    • tamme motspillere

suverenitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • landet har nylig fått full suverenitet
  2. rett til å utøve myndighet over et område eller et folk;
    Eksempel
    • Svalbard-traktaten gav Norge suverenitet over Svalbard
  3. overlegenhet, mesterskap (1)
    Eksempel
    • denne boka viser forfatterens suverenitet

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig

sælebot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sálubót, av sála ‘sjel’

Betydning og bruk

hjelp i en stor nød;
Eksempel
  • det er sælebot å hjelpe folk som trenger det;
  • for sælebots skyld