Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

flau

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘matt, veik’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flau vin;
    • en ost med flau smak
  2. som er eller viser at noen er pinlig berørt;
    Eksempel
    • bli flau over noe;
    • en flau tenåring;
    • flau latter
  3. som gjør en skamfull;
    Eksempel
    • en flau affære;
    • dette var flaut
  5. Eksempel
    • fortelle flaue vitser

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med hastighet 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

flaue

verb

Betydning og bruk

om vind: avta i styrke
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
Artikkelside

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    mentalt svekket;
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger
Artikkelside

slukøret, slukøra, slukkøret, slukkøra

adjektiv

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘som har nedhengende ører’

Betydning og bruk

pinlig berørt;
Eksempel
  • de slukørede spillerne tok imot pressen
  • brukt som adverb:
    • trekke seg slukøret tilbake
Artikkelside

vond/flau/dårlig smak i munnen

Betydning og bruk

også: være flau, skamfull over;
Sjå: smak
Artikkelside

flau vind

Betydning og bruk

vind med hastighet 0,3–1,5 m/s;
Sjå: flau
Artikkelside

gremmes

verb

Betydning og bruk

  1. ergre seg
    Eksempel
    • jeg gremtes over at jeg ikke hadde slått til før
  2. føle seg flau eller pinlig berørt
    Eksempel
    • hun gremmes over sin egen innsats
Artikkelside
Side 1 av 2