Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

finhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. innhold av rent gull eller sølv i gull- og sølvlegering
  2. hensynsfull framtreden
    Eksempel
    • han utstrålte finhet og varme
Artikkelside

lødig

adjektiv

Opphav

av lavtysk lodich, av lot ‘lutring av metall, metalls finhet’

Betydning og bruk

  1. om edelt metall: ren, ublandet
  2. i overført betydning: verdifull, vektig, høyverdig
    Eksempel
    • lødig litteratur
Artikkelside

finesse

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘finhet’

Betydning og bruk

detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet;
fin nyanse;
fint håndlag
Eksempel
  • dette krever finesse;
  • tekniske finesser;
  • det er noen finesser med denne maskinen
Artikkelside