Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
fekter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som driver med
fekting
Artikkelside
fekte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
engelsk
fight
‘kjempe’
;
beslektet
med
fakte
Betydning og bruk
kjempe med hogg-
eller
stikkvåpen, særlig som sport
;
jamfør
fekting
vifte
(
1
I)
,
gestikulere
Eksempel
fekte
vilt omkring seg
;
fekte
med armer og bein
Faste uttrykk
fekte seg fram
komme seg fram
fekte seg fram på egen hånd
fekte seg gjennom
klare seg gjennom (prøvelser)
hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside