Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

særklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ha svært gode evner, egenskaper eller kvaliteter innenfor et felt eller område
Eksempel
  • skihopperen viste særklasse

Faste uttrykk

  • i særklasse
    • av særlig høy kvalitet;
      førsteklasses
      • Sverige var i særklasse mesterskapet
    • i høy grad
      • kommunen er i særklasse dårligst til å kildesortere

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven

udugelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke har evner eller innsatsvilje
    Eksempel
    • hun er lat og udugelig
  2. unyttig, ubrukelig
    Eksempel
    • en udugelig mobiltelefon

evneløs, evnelaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være både doven og evneløs

innskrenket, innskrenka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun har et temmelig innskrenket kunstsyn
  2. som har små evner
    Eksempel
    • han var litt innskrenket

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • han spenner ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • kroppsbyggeren spente musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • hun spente hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noen med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • historien spenner over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • de spente forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

utfolde seg

Betydning og bruk

fritt vise sine evner og ferdigheter;
Eksempel
  • ungene fikk virkelig utfolde seg i leken;
  • hun fikk utfolde seg fritt på scenen

utfolde

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Betydning og bruk

  1. la komme til uttrykk;
    bruke, vise fram;
    utvikle
    Eksempel
    • utfolde alle sine evner;
    • utfolde all sin sjarm
  2. Eksempel
    • alle fulgte dramaet som utfoldet seg på skjermen;
    • katastrofen utfolder seg i det kriserammede landet
  3. brukt som adjektiv: som er foldet eller brettet ut
    Eksempel
    • en utfoldet fane;
    • en sommerfugl med utfoldede vinger

Faste uttrykk

  • utfolde seg
    fritt vise sine evner og ferdigheter;
    slå seg løs;
    boltre seg
    • ungene fikk virkelig utfolde seg i leken;
    • hun fikk utfolde seg fritt på scenen