Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

emalje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk émail; beslektet med smelte (2

Betydning og bruk

  1. blankt, glassaktig materiale til overtrekk på metall
    Eksempel
    • smykker i gull og emalje
  2. hardt overflatelag på tann
    Eksempel
    • fluor styrker emaljen på tennene

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk smalto ‘mørtel, emalje’

Betydning og bruk

koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor

niello

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin nigellus, diminutiv av niger ‘svart’

Betydning og bruk

inngravert tegning på metall, fylt med en svart masse av emalje (1)

opak

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

ugjennomskinnelig, ugjennomsiktig
Eksempel
  • opak emalje

emaljør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som arbeider med emalje (1)

emaljere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

dekke med emalje (1)
  • brukt som adjektiv
    • et emaljert fat;
    • emaljerte jerngryter

elfenbein, elfenben

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, omdannet av elefantbein

Betydning og bruk

  1. støttann fra eller på elefant eller andre store pattedyr som hvalross og narhval
    Eksempel
    • elfenbein mangler emalje
  2. hardt gulhvitt materiale fra elfenbein (1)
    Eksempel
    • elfenbein av hvalrosstann;
    • vakre redskaper i bein, horn og elfenbein

tannemalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

emalje som dekker tannbeinet og danner overflaten på tennene