Bokmålsordboka
emaljere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emaljere | emaljerer | emaljerte | har emaljert | emaljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| emaljert + substantiv | emaljert + substantiv | den/det emaljerte + substantiv | emaljerte + substantiv | emaljerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
dekke med emalje (1)
- brukt som adjektiv
- et emaljert fat;
- emaljerte jerngryter