Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

doktor

substantiv hankjønn

Uttale

dokˊtor, i flertall dokˊtorer; doktoˊrer

Opphav

fra latin ‘lærer’, av dosere (1; samme opprinnelse som doctor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå til doktoren
  2. person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor;
    forkortet dr.
    Eksempel
    • han er doktor i teologi

dr.ing.

forkorting

Uttale

dåktor ing

Opphav

forkorting for doktor-ingeniør

Betydning og bruk

(tittel for) person med doktorgrad i tekniske fag eller ingeniørfag;
jamfør dr.techn.

dr.

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for doctor;
    for eksempel i dr.agric., dr.art., dr.jur. og dr.med.
  2. forkorting for doktor (1), bare brukt foran navn
    Eksempel
    • dr. Ås

ph.d.

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for philosophiae doctor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er snart ferdig med ph.d.-en sin i fysikk
  2. person som har doktorgrad;
    Eksempel
    • han er ph.d. i psykologi

nyslått

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nettopp er slått eller kuttet
    Eksempel
    • nyslått høy;
    • gresset er nyslått
  2. som nylig er blitt eller utnevnt til noe;
    Eksempel
    • hun er nyslått doktor;
    • de nyslåtte prisvinnerne ble feiret i rådhuset
  3. som nylig er myntet (2 eller preget
    Eksempel
    • et nyslått kronestykke;
    • ticenten er helt nyslått

Faste uttrykk

  • som en nyslått toskilling
    som er skinnende, ren og blank
    • han var nyvasket og striglet og skinnende som en nyslått toskilling

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, i betydningen ‘markedsføring’ fra engelsk; beslektet med promovere

Betydning og bruk

  1. forfremmelse, særlig om utnevnelse til doktor;
    jamfør promovere
  2. Eksempel
    • promosjon av norsk næringsliv

promovere

verb

Opphav

fra latin ‘forfremme’

Betydning og bruk

utnevne til doktor

doktorpromosjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høytidelig utnevnelse til doktor (2);

doctor

substantiv hankjønn

Uttale

dokˊtor, i ubestemt form flertall dåktoˋres

Opphav

samme opprinnelse som doktor

Betydning og bruk

latinsk form for doktor (2) i titler, som i doctor juris;
forkortet dr.

dokter

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin doctor medicinae ‘lærer i legekunst’; jamfør doktor

Betydning og bruk