Artikkelside

Bokmålsordboka

doktor

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en doktordoktorendoktorerdoktorene

Uttale

dokˊtor, i flertall dokˊtorer; doktoˊrer

Opphav

fra latin ‘lærer’, av dosere (1; samme opprinnelse som doctor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå til doktoren
  2. person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor;
    forkortet dr.
    Eksempel
    • han er doktor i teologi