Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
blotter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
blotte
Betydning og bruk
person med sykelig trang til å vise fram kjønnsorganet sitt
Artikkelside
blotte
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
Eksempel
han blottet sin muskuløse overkropp
;
blotte sitt hode for kongen
vise fram
;
blottstille
;
blottlegge
Eksempel
blotte
sin uvitenhet
;
et angrepsspill som blottet forsvaret
i
uttrykket
Faste uttrykk
blotte seg
vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
være blottet for
mangle fullstendig
være blottet for selvtillit
;
en fotballkamp blottet for spenning
Artikkelside
ekshibisjonist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person med sterk trang til å vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
;
blotter
person med stort behov for å vise seg fram for andre og få oppmerksomhet
;
jamfør
ekshibisjonisme
(2)
Artikkelside