Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

binge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bingr

Betydning og bruk

  1. inngjerdet plass;
    stor kasse;
    avdelt rom
  2. avdelt rom i fjøs eller liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
  3. støpt rom, grop til gjødsel
  4. i slang, i bestemt form: senga
    Eksempel
    • noen trenger 12 timer i bingen

bingefjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

fjøs for storfe, sau eller gris der dyra går løse i binger;
til forskjell fra båsfjøs

grisebinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjødselbinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

binge til å lagre gjødsel i

kalvebinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

binge (1) for kalver

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg

garde 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr, beslektet med gard (1; gård (1 og gjerde (2

Betydning og bruk

  1. avdelt rom for husdyr i et fjøs, binge
    Eksempel
    • sau(e)garde

kullbinge, kølbinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

binge (1) for kull (2, 1) til fyring

koksbinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

binge (1) for koks (2 til fyring

kompostbinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor kasse til å lage kompost (1) i;
jamfør binge (1)