Bokmålsordboka
binge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en binge | bingen | binger | bingene |
Opphav
norrønt bingrBetydning og bruk
- inngjerdet plass;stor kasse;avdelt rom
- som etterledd i ord som
- ballbinge
- kompostbinge
- avdelt rom i fjøs eller liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
- som etterledd i ord som
- grisebinge
- støpt rom, grop til gjødsel
- som etterledd i ord som
- gjødselbinge
- i slang, i bestemt form: senga
Eksempel
- noen trenger 12 timer i bingen