Avansert søk

369 treff

Bokmålsordboka 369 oppslagsord

bevegelse

substantiv hankjønn

Uttale

beveˊgelse

Opphav

av bevege

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg eller det at noe beveges;
    Eksempel
    • en brå bevegelse;
    • grasiøse bevegelser;
    • være i bevegelse;
    • toget satte seg i bevegelse;
    • nå begynner det å bli bevegelse i sakene
  2. Eksempel
    • nye religiøse bevegelser

snuing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å snu (2, 2);
    vending
    Eksempel
    • det var uvanlig mye rygging og snuing på parkeringsplassen i dag
  2. Eksempel
    • være rask i snuingen

snurrebass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. leketøy som ender i en spiss, og som kan settes i snurrende bevegelse
  2. mannlig kjønnsorgan

snurr

substantiv hankjønn

Opphav

av snurre

Betydning og bruk

  1. snurrende, roterende bevegelse
    Eksempel
    • bilen fikk en snurr på glattisen
  2. spiralformet bolle

Faste uttrykk

  • på en snurr
    lett påvirket av alkohol;
    beruset (1)
  • på snurr
    på snei

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Betydning og bruk

  1. bevegelse som endrer retningen;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    vending, forandring
    Eksempel
    • det ble en snunad i praksisen etter dette

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona

snu 1

substantiv hankjønn

Opphav

av snu (2

Betydning og bruk

bevegelse som gjør at en skifter retning;
Eksempel
  • være rask i snuen;
  • lære seg en snu i dans

brå

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig, hastig’

Betydning og bruk

  1. rask (2, 1), plutselig
    Eksempel
    • gjøre en brå bevegelse;
    • en brå død
    • brukt som adverb:
      • bli brått syk;
      • oppsigelsen kom brått
  2. om person: utålmodig, snarsint
    Eksempel
    • være brå av seg

turbulent

adjektiv

Opphav

fra latin av turbare ‘sette i uro’, av turba ‘larm’

Betydning og bruk

  1. om væske eller gass i bevegelse: voldsom, uregelmessig;
    motsatt laminær
  2. i overført betydning: urolig, stormfull
    Eksempel
    • landet har vært igjennom en turbulent periode

upresis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Eksempel
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Eksempel
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Eksempel
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep