Bokmålsordboka
snurr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snurr | snurren | snurrer | snurrene |
Opphav
av snurreBetydning og bruk
- snurrende, roterende bevegelse
Eksempel
- bilen fikk en snurr på glattisen
- spiralformet bolle
- som etterledd i ord som
- kanelsnurr
- pizzasnurr
Faste uttrykk
- på en snurrlett påvirket av alkohol;
beruset (1) - på snurrpå snei