Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Betydning og bruk

suffiks som uttrykker noe av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner;
i ord som human, momentan og simultan

serenade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av sereno ‘klar, lys’

Betydning og bruk

  1. musikkstykke i flere satser, av lettere, underholdende art
  2. om eldre forhold i Sør-Europa: musikk eller sang som blir framført som en kjærlighetserklæring, særlig om kvelden eller natta utenfor en kvinnes vindu

fugleart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undergruppe av fugler;
jamfør art (2)
Eksempel
  • en utrydningstruet fugleart;
  • en av verdens mest tallrike fuglearter

rødhyll, raudhyll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

art av hyll med røde frukter;
Sambucus racemosa

rødnebb, raudnebb

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

hunn av en art i leppefiskfamilien med rød farge og tre svarte flekker på ryggen;
Labrus mixtus;
til forskjell fra blåstål

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

planteart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

art (2) av planter

menneskenatur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

natur (4), art (3), væremåte som særpreger mennesker
Eksempel
  • det strider mot menneskenaturen