Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

akkompagnere

verb

Uttale

akompanjeˊre

Opphav

fra fransk ‘følge’

Betydning og bruk

spille til sang eller soloinstrument;
gi tonefølge
Eksempel
  • akkompagnere en sanger;
  • akkompagnere seg selv på gitar;
  • akkompagnere etter gehør

akkompagnatør

substantiv hankjønn

Uttale

akompanjatøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør akkompagnere

Betydning og bruk

person som akkompagnerer

akkompagnement

substantiv intetkjønn

Uttale

akompanjemanˊg

Opphav

fra fransk; jamfør akkompagnere

Betydning og bruk

  1. musikk som ledsager melodibærende sang eller instrument;
    (noter til) tonefølge
    Eksempel
    • sang med akkompagnement fra piano
  2. i overført betydning: lyd eller støy i bakgrunnen
    Eksempel
    • unnslippe under akkompagnement fra maskingeværene

kompe 2

verb

Opphav

av komp

Betydning og bruk

i pop- og jazzmusikk: spille komp (1);
Eksempel
  • bandet kompet ham

salmodikon

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk psalmodia ‘det å synge til harpe’, beslektet med salme

Betydning og bruk

enstrenget strykeinstrument, opprinnelig brukt til å akkompagnere salmesang

kompgitar

substantiv hankjønn

Opphav

av komp

Betydning og bruk

gitar til å akkompagnere med

bakke opp

Betydning og bruk

Se: b
  1. støtte, hjelpe, oppmuntre
    Eksempel
    • de forsøkte å bakke meg opp etter nederlaget
  2. gi musikalsk støtte;
    akkompagnere
    Eksempel
    • jazzsangeren ble bakket opp av en rytmeseksjon

gitar

substantiv hankjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

gjennom spansk guitarra, fra gresk kithara; samme opprinnelse som siter

Betydning og bruk

flatbunnet instrument med seks strenger til å slå på med fingrene
Eksempel
  • spille klassisk gitar;
  • akkompagnere seg selv på gitar;
  • bassgitar