Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uheldig vane;
dårlig maner (3)
Eksempel
  • forsøpling er en fæl uskikk;
  • ta et oppgjør med en uskikk

used

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. uheldig handlemåte eller vane;
    Eksempel
    • legge av seg usedene sine
  2. usedelig levemåte;
    Eksempel
    • få bukt med useden i bygda

pleie 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som pleie (2

Betydning og bruk

ha for vane;
Eksempel
  • hun pleier å gjøre det på denne måten;
  • før pleide far å ta opp filmer på kassett;
  • i mesterskap har Brasil pleid å være best;
  • alle har sitt, som jeg pleier å si

vanemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som har preg av eller skyldes vane (1)

sin vane tro

Betydning og bruk

i samsvar med det en pleier å gjøre;
Se: vane
Eksempel
  • sin vane tro kom han for sent til bussen

ha for vane

Betydning og bruk

pleie;
bruke;
Se: vane
Eksempel
  • de har for vane å spise taco på fredagen

vanekristen 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er kristen av vane og tradisjon, men uten å ha en levende tro
Eksempel
  • vanekristne kirkegjengere

vanekristendom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kristendom preget av vane og tradisjon mer enn av faktisk tro